Navnerom: http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/Brønnboringer/1.0/
brønnborer angir basert på egen subjektive erfaring berggrunnens hardhet i forhold til det som er vanlig.
inneholder beskrivelser av ett bestemt lag i undergrunnen, hentet fra brønnborers borelogg (brønnborer inndeler boringen i homogene lag/dybdeintervaller nedover)
Brønnborer beskriver hvilken bergart han mener å ha boret seg gjennom i et bestemt dybdeintervall. Kodelisten er basert på statistikk over hvilke bergarter brønnborere har oppgitt mest i peroiden 2012-2017, samt en vurdering (av berggrunnsgeolog) av hvilke vanlige og viktige bergarter eller grupper av bergarter som en brønnborer med en viss sannsynlighet kan klare å identifisere.
brønnborers vurdering av hvilken løsmassetype det bores gjennom i et bestemt dybdeintervall av boringen. Detaljert liste.
brønnborers vurdering av hvilken løsmassetype det bores gjennom i et bestemt dybdeintervall av boringen. Enkel liste.
Brønnborer beskriver observert farge på borkaks eller slam som kommer opp under boringen for et gjennomboret lag.
anlegg for uttak og/eller deponering av grunnvarme. Anlegg må ha tilsluttet minst fem energibrønner for å falle inn under NGUs definisjon av "Brønnpark".
Grunnvannborehull som helt eller delvis er dedikert for uttak eller deponering av grunnvarme, enten gjennom kollektorslanger eller pumping av grunnvann hvis temperatur benyttes til oppvarming eller avkjøling.
link til filer i alle formater (tiff, jpg, pdf, excel, word m.fl.) som brønnborere og andre rapportører har lagt inn og knyttet til borehullet (brønnen) eller brønnparken
definerer om boring er foretatt kun i løsmasser eller også videre ned i berggrunnen
ett enkelt fysisk punkt der det er foretatt en boring i forbindelse med bruk eller undersøkelse av grunnvannet eller dets egenskaper, herunder alle energiboringer (til uttak av grunnvarme), boringer etter grunnvann, overvåkningsbrønner og sonderboringer som er motivert i undersøkelse av grunnvann eller potensiale for grunnvannsuttak. Geotekniske boringer inngår ikke.
beskriver målemetode brukt for å måle brønnens kapasitet (vanngiverevne). Hvis brønnen senere er trykket eller sprengt for å øke kapasiteten, oppgis her den målemetoden som er brukt FØR denne kapasitetsøkningen.
opplysninger om eventuelle tiltak som er foretatt for å øke en brønns kapasitet (vanngiverevne) etter at den er boret
Spesifikasjon:
SOSI Produktspesifikasjoner\Norges geologiske undersøkelse\Brønnboringer\Generelle konsepter
Utkast
1.0
Entydig identifisering av matrikkelenhet innen kommune, definert i matrikkelforskrift § 7. Matrikkelnummeret for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie skal bestå av et gårdsnummer og et bruksnummer. Bruksnummeret inngår i en fortløpende nummerering innenfor gårdsnummeret. Matrikkelnummer for festegrunn skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Festenummeret inngår i en fortløpende nummerering av festegrunn på vedkommende grunneiendom eller jordsameie. Matrikkelnummer for eierseksjon skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Dersom eierseksjonen ligg på festegrunn, skal festenummeret være en del av matrikkelnummeret. Seksjonsnummeret inngår i en fortløpende nummerering av eierseksjonene på vedkommende grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn.
undersøkelsesboring benyttet til å karakterisere løsmassenes egenskaper, vanligvis for å estimere om massene er grove og velsorterte nok til å kunne levere grunnvann til vannforsyning. Før ca år 2000 var håndholdt borutstyr vanligst, etter hvert mer vanlig med utstyr tilsvarende det som benyttes under geotekniske boringer.
tekniske opplysninger om kapasitetsøkning ved trykking for borede brønner i fjell